#ta stunden tilbake

Ikeas slagord for 2014 katalogen

#ta stunden tilbake. Et slagord etter min smak. Ser mange allerede har blogget om dette, samt preview som var i Oslo for litt siden. Alle har vel fått med seg de knalle tøflene som ble levert ut ved ankomst. Om frokostbordet, godstolene, snapshotene og glade mennesker.

Litt i samme stil som kampanjen "Muslimer inviterer på te".

Og jeg må virkelig si jeg liker det. Bort med tidsklemma, stressa småbarnsforeldre på tur hjem i milelang kø- desperate etter å rekke barnehagen før stengetid. Drit i om det blir posesuppe til middag, bare sleng i litt ekstra grønnsaker så er samvittigheten ren. Bruk tiden på de rundt deg. Bry deg.

Jeg er vokst opp på åttitallet. Japsetid, og småbarnsmødre som begynte å komme ut i arbeidslivet en etter en. Med bestemor i andre enden på huset, og "nabokona" som ikke bare fulgte med på hva vi gjorde galt eller riktig, men som også kom ut med en trøst og klem når vi hadde velta på sykkelen og fått sommerens førtiende skrubbsår. Omsorg, noen som bryr seg.

Vi har i de siste årene hatt det så sabla travelt at vi nesten ikke kan smile til naboen selv om vi ikke sier hei. Vi aner faktisk knapt hvem naboen vår er. Jeg har bodd midt i tjukkeste byen uten å ha peiling på om de jeg så rundt leiligheten vår faktisk var våre naboer, eller om de var på utkikk etter noe å stjele. Så flytta vi "på landet" i et lite nabolag. Naboer som sier hei. Som stopper gressklipperen og slår av en prat. Som tar med seg kaffekoppen over til verandaen din og slår seg ned mens ungene løper omkring og leker seg. Rene idyllen og postkortet.

   

(Bildet er lånt fra hitra-froya.no)

Følg oppfordringen til Ikea. Ta stunden tilbake. Bry deg. Ikke snu ryggen til.

Tilbake til hverdagen

Hvem er sjefen?

Etter tre deilige, late, lange uker så er hverdagen tilbake. Mor i huset har fortsatt noen dager fri, men gubben er tilbake på jobb. Ungene fikk valget mellom hjemmekos med mamma, eller tilbake i barnehagen. De valgte barnehagen. Noe jeg tar som et sunnhetstegn, de trives og har savnet kompisene i sommer. Selv om en liten del inni mammahjertet ble litt skuffa over at slaraffenlivet brått var over.

Den innstilte slumreknappen i kroppen blir skjøvet til side, ungene spretter opp i sekstida (jepp, vi har morgenfugler til barn). Kaffekoppen fylles opp, sekkene pakkes. Hverdagen er brått over oss igjen. Og reklamen dumper ned i postkassa, samtidig som det første som popper opp på skjermen er: "Har du meldt barnet ditt på svømming? Fotball? All-idrett?"

Jeg er forhåpentligvis en av mange som har en holdning til at små barn ikke skal presses inn i organisert fritid for tidlig. Jeg sier en av mange, for jeg håper virkelig at ikke alle lar seg kaste med i medieskapt gruppepress om at du blir en bedre mamma/ pappa, bare poden begynner på fotball før han er fem år. Eller at minstejenta får utvikle sine primaballerina ferdigheter på dans. Misforstå meg rett: jeg har ingenting i mot de som faktisk organiserer fritiden for sine barn. Men det passer bare ikke i vår familie, enda.

                                                       (Bildet er lånt fra familieverden.no)

Ikke for det, vi har over middels aktive barn som elsker å få utfolde seg. Derfor har vi også tatt et valg om å la de begynne i Idrettsbarnehage. Et eget konsept utviklet av foreldre selv som ønsket seg noe mer enn hva andre tilbud kunne gi. Vil du lese mer, gå inn på idrettsbarnehage.no. I vår barnehage ser vi at ungene får utfoldet seg mer enn bra nok, slik at behovet for både fotball, dans og svømming ikke er like sterkt etter en lang dag i barnehagen. Så da får lillemor fortsette primaballerinadansen hjemme, mens storebror spiller fotball med pappa i hagen. Det er hverdagslykke mer enn godt nok for oss, nå.
Hva er din hverdagslykke?