#ta stunden tilbake. Et slagord etter min smak. Ser mange allerede har blogget om dette, samt preview som var i Oslo for litt siden. Alle har vel fått med seg de knalle tøflene som ble levert ut ved ankomst. Om frokostbordet, godstolene, snapshotene og glade mennesker.
Litt i samme stil som kampanjen "Muslimer inviterer på te".
Og jeg må virkelig si jeg liker det. Bort med tidsklemma, stressa småbarnsforeldre på tur hjem i milelang kø- desperate etter å rekke barnehagen før stengetid. Drit i om det blir posesuppe til middag, bare sleng i litt ekstra grønnsaker så er samvittigheten ren. Bruk tiden på de rundt deg. Bry deg.
Jeg er vokst opp på åttitallet. Japsetid, og småbarnsmødre som begynte å komme ut i arbeidslivet en etter en. Med bestemor i andre enden på huset, og "nabokona" som ikke bare fulgte med på hva vi gjorde galt eller riktig, men som også kom ut med en trøst og klem når vi hadde velta på sykkelen og fått sommerens førtiende skrubbsår. Omsorg, noen som bryr seg.
Vi har i de siste årene hatt det så sabla travelt at vi nesten ikke kan smile til naboen selv om vi ikke sier hei. Vi aner faktisk knapt hvem naboen vår er. Jeg har bodd midt i tjukkeste byen uten å ha peiling på om de jeg så rundt leiligheten vår faktisk var våre naboer, eller om de var på utkikk etter noe å stjele. Så flytta vi "på landet" i et lite nabolag. Naboer som sier hei. Som stopper gressklipperen og slår av en prat. Som tar med seg kaffekoppen over til verandaen din og slår seg ned mens ungene løper omkring og leker seg. Rene idyllen og postkortet.
(Bildet er lånt fra hitra-froya.no)
Følg oppfordringen til Ikea. Ta stunden tilbake. Bry deg. Ikke snu ryggen til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar