Etter tre deilige, late, lange uker så er hverdagen tilbake. Mor i huset har fortsatt noen dager fri, men gubben er tilbake på jobb. Ungene fikk valget mellom hjemmekos med mamma, eller tilbake i barnehagen. De valgte barnehagen. Noe jeg tar som et sunnhetstegn, de trives og har savnet kompisene i sommer. Selv om en liten del inni mammahjertet ble litt skuffa over at slaraffenlivet brått var over.
Den innstilte slumreknappen i kroppen blir skjøvet til side, ungene spretter opp i sekstida (jepp, vi har morgenfugler til barn). Kaffekoppen fylles opp, sekkene pakkes. Hverdagen er brått over oss igjen. Og reklamen dumper ned i postkassa, samtidig som det første som popper opp på skjermen er: "Har du meldt barnet ditt på svømming? Fotball? All-idrett?"
Jeg er forhåpentligvis en av mange som har en holdning til at små barn ikke skal presses inn i organisert fritid for tidlig. Jeg sier en av mange, for jeg håper virkelig at ikke alle lar seg kaste med i medieskapt gruppepress om at du blir en bedre mamma/ pappa, bare poden begynner på fotball før han er fem år. Eller at minstejenta får utvikle sine primaballerina ferdigheter på dans. Misforstå meg rett: jeg har ingenting i mot de som faktisk organiserer fritiden for sine barn. Men det passer bare ikke i vår familie, enda.
Ikke for det, vi har over middels aktive barn som elsker å få utfolde seg. Derfor har vi også tatt et valg om å la de begynne i Idrettsbarnehage. Et eget konsept utviklet av foreldre selv som ønsket seg noe mer enn hva andre tilbud kunne gi. Vil du lese mer, gå inn på idrettsbarnehage.no. I vår barnehage ser vi at ungene får utfoldet seg mer enn bra nok, slik at behovet for både fotball, dans og svømming ikke er like sterkt etter en lang dag i barnehagen. Så da får lillemor fortsette primaballerinadansen hjemme, mens storebror spiller fotball med pappa i hagen. Det er hverdagslykke mer enn godt nok for oss, nå.
Hva er din hverdagslykke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar